Hva er egentlig hypnose?

Faktum er at vi ikke egentlig kjenner hypnosens virkningsmekanismer. Moderne teknikker for å måle hjerneaktivitet har imidlerid bekreftet at hypnose er noe kvalitativt annet enn søvn eller våken tilstand; at det er en endret bevissthetstilstand.

Moderne hjernescanningsteknikker har også avdekket andre interessante fenomener, uten at vi altså helt kan forklare mekanismene bak dem. Ett slikt studie gikk ut på å vise to grupper forsøkspersoner et bilde av et mønster i grånyanser, for så å instruere de to gruppene om å forestille seg at mønsteret var i forskjellige farger. Den ene gruppen (bestående av på forhånd utvalgte høyt hypnotisérbare personer) ble instruert i å forestille seg dette under hypnose, mens den andre ble bedt om å utføre oppgaven i ´vanlig´ tilstand. Forsøkspersonene ble instruert i dette når de lå i en såkalt PET-scanner, en maskin som målte hjerneaktiviteten deres parallellt med at oppgaven ble utført. Det viste seg at et spesifikt område i venstre hjernehalvdel tenderte til å lyse opp hos de forsøkspersonene som var hypnotiserte, men ikke hos de forsøkspersonene som ikke var det.

Artikkelen, som ble presentert i det internasjonalt anerkjente tidsskriftet American Journal of Psychiatry i 2000¹, konkluderer med at det blant høyt hypnotisérbare personer forekom endringer i hjernefunksjon når de mentalt dannet forestillingsbilder, som er lik dem som forekommer i faktisk persepsjon. Og de fortsetter: “These findings support the claim that hypnosis is a psychological state with distinct neural correlates and is not just the result of adopting a role”.

En mer allmennt gjenkjennbar form for ´transe´ er den vi kan sies å befinne oss i flere ganger i løpet av en ordinær dag. De fleste av oss har opplevd å f.eks. lese en god bok på et tog, en buss, eller i andre støyende omgivelser, og tilsynelatende ikke legger merke til hva som skjer rundt oss; vi er så fokusert på det vi leser at hjernen “kopler ut” all annen informasjon enn den som er nødvendig for å oppfatte teksten og danne oss forestillingsbilder ut fra denne. Vi kan allikevel på tross av denne fokuserte oppmerksomheten også være oppmerksom på det som skjer rundt oss, men på en mer avkoplet, “dissosiert”, måte. Dette kan eksemplifiseres med bilkjøring, hvor det foregår en rekke oppmerksomhetsprosesser parallelt – filskifte, giring, o.s.v. – uten at vi er oss disse aktivt bevisst, og uten at oppmerksomhetsprosessene kommer i konflikt med hverandre.

Det kan være at det er denne evnen til å holde forskjellige mentale prosesser eller deler av psykisk innhold atskilt fra hverandre – vår evne til å dissosiere – som gjør at vi på den ene siden kan være oppmerksom på det hypnotisøren sier, og på den annen side være oppmerksom på de forestillinger som dannes som en konsekvens. Disse forestillingsbildene som induseres gjennom hypnotisørens bruk av suggesjoner vil kunne fremstå med en intensitet og kvalitet som tolkes og oppleves som sidestilt med konkrete, ytre, persipérbare objekter², og det kan sies at det er denne evnen til å forestille seg at noe eksisterer og ikke eksisterer samtidig, som gir opphav til hypnosens behandlingsmessige muligheter.